tirsdag 3. juni 2008

Reklame

Reklame kommer av latin, reclamare som betyr å rope. En reklame kan defineres som en kunngjøring som skrikes ut for å få oppmerksomheten din på en vare, en forretning, et sted, en holdning eller liknende. Det finnes mange forskjellige former på reklame. For eksempel kan reklame ha form som en annonse i en avis eller et blad, som en spot på tv, radio eller nett, som en brosjyre eller en hel reklameavis. Når man lager reklametekster går man ofte etter et prinsipp som forkortet kalles AIDA; Attention, Interest, Desire og Action. Disse fire stikkordene er det mange reklamemakere som arbeider etter.

Målet med reklame er å påvirke mottakeren til å kjøpe et produkt eller endre holdninger. Vi ser reklame nesten overalt, og det er ganske vanskelig å ikke bli påvirket av det i det hele tatt. Jeg må innrømme at når jeg ser en matreklame så blir jeg veldig sulten og da må jeg bare ta meg en liten tur ned til butikken. Noen ganger blir jeg veldig irritert fordi når jeg skal se på film, i hvert fall på Tv3 kommer det alltid en reklame om godteri og liknende rett før filmen skal starte. Dette ødelegger ekstremt mye for meg for da sitter jeg og tenker på godteriet eller maten som det blir reklamert for, under halve filmen. Dette gjør at jeg er nødt til å løpe ned til butikken i reklamepausen for å kjøpe det godteriet det har blitt reklamert for.

For ikke så lenge siden ble jeg lurt av en tannbørste reklame. Denne tannbørsten var ikke som andre tannbørster for den skulle rengjøre ordentlig mellom tennene, noe som ikke andre tannbørster gjør. Jeg har hatt dette problemet ganske lenge med at tannbørstene mine ikke rengjører ordentlig mellom tennene mine siden tennene mine sitter så tett sammen. Men reklamen overbeviste meg og jeg måtte prøve den. Mamma kjøpte tannbørsten til meg og den var faktisk dårligere til å rengjøre tennene enn den gamle tannbørsten min. Da ble jeg svært irritert og nå er jeg fast bestemt på å ikke la meg overbevise av reklamer, bortsett fra matreklamer for de skuffer aldri.

For å avslutte dette innlegget vil jeg vise en veldig koselig stratos reklame som jeg blir fristet av hver gang jeg ser den.

fredag 2. mai 2008

SNL (ekstra innlegg)

"Saturday Night Live" er NBC's Emmy-pris vinnende humorprogram som sendes på kvelden. De startet deres 33 sesong 29.september 2007 og jeg må si at de fleste SNL episodene treffer humoren min veldig godt. Her kan du se tre klipp som jeg syns er kjempemorsomme:





tirsdag 22. april 2008

DIKT (ekstra innlegg)

På søndag hadde jeg besøk av en venn og vi tenkte vi kunne skrive et dikt. Vi ble inspirerte til å lage en liten film der vi spilte inn stemmen vår mens vi sa diktet, med tegninger som illustrerte diktet:

video

onsdag 16. april 2008

Lyrikk

Ordet ”lyrikk” kommer av det greske ordet ”lyra”, som betyr lyre. Lyrisk diktning har alltid hatt nær tilknytning til sang, dans og musikk. Dette er da kalt sanglyrikk. I antikkens Hellas var lyrikk sangbar diktning som ble framført til lyrespill. Tekstene var muntlige og var beregnet for øret og ble framført av profesjonelle sangere som rapsoder. Etter hvert begynte lyrikerne også å skrive lyrikk som først og fremst var laget for lesing og for øyet. Dette ble kalt boklyrikk. Diktene ble vanskelige å synge fordi lyrikerne brøt med tradisjonelle regler for rim og rytme. I stedet fikk selve skriftbilde, altså hvordan diktet så ut på boksiden, større betydning.

Dråpen/Henger
Av Jan Erik Vold
Dråpen
henger der
ikke

Diktet jeg har valgt er skrevet av Jan Erik Vold som er en norsk lyriker. Jeg likte dette diktet fordi det var en litt merkelig og et veldig kort dikt, men det er fortsatt en del å si om det selv om den er på tre verselinjer.

Det er en vanndråpe som henger på en kant også faller den plutselig ned. Det er et veldig morsomt dikt fordi han sier jo ikke at det er en vanndråpe som henger og faller ned, men slik diktet er satt opp så ser man at det er en vanndråpe som henger der når den egentlig ikke gjør det. Når man ser diktet foran seg så har Jan Erik Vold klart å fortelle oss hvordan type bevegelse han ville ha frem ved at når ”ikke” er helt alene på en verselinje så skjønner man at dråpen får en verselinje for seg der den henger, men så gjør den ikke det allikevel. Dersom han hadde satt den på samme verselinje som ”henger der” altså at det ikke var en dråpe der så ville det ikke bli det samme fordi da var det ingen dråpe: ”dråpen henger der ikke” da hadde det blitt et helt annet bilde. Dråpen får en verselinje for seg og henger der, men etterpå står den ikke der allikevel.

Hvis man skal forstå dette kan man ikke lese diktet som om det står ”dråpen henger der ikke” for det blir meningsløst. Når ett ord står på en linje, får ordet ekstra oppmerksomhet. I opplesningen bør man ha en liten pause etter ”dråpen” før man går videre til ”henger der”, som får samme tyngde ved at de to ordene står alene på linjen. Og til slutt det lille ordet ”ikke” som er den lille, store kontrasten til det som står i de to verselinjene foran. Bare hvis diktet leses riktig, altså med pause etter hver linje, kommer bevegelsen i diktet frem og vi ”ser” dråpen som henger der og som ”mister taket” og drypper. Jan Erik Vold har da satt opp verselinjene på en bestemt måte slik at vi kan få en pause mellom hver verselinje og på den måten så øker også litt av spenningen og man lurer på hva som skjer med dråpen. Han har også brukt kontraster som jeg sa.
Her er et bilde jeg syns illustrerer diktet godt:


Dikt om katten min!

I norsk oppgaven vår sto det at vi skulle velge et av de tre diktene våres som vi skulle legge ut i bloggen. Jeg valgte å skrive et dikt om katten min:) Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk bare lyst. Her kommer den:

Ill-eat-u, ja det heter min katt
Han er feit og liker å sove
Noen ganger tar han en backflip
Men det er bare når han gidder
Overvektig, det er han
4 kilo for mye veier feita
Det er bare bra
Mye å ta i
Mye å være glad i

lørdag 12. april 2008

"CRASH"



Originaltittel: Crash
Nasjonalitet: Amerikansk
Sjanger: Krim/Drama
Regi: Paul Haggis
Med: Sandra Bullock, Don Cheadle, Matt Dillon, Jennifer Esposito, William Fichtner, Brendan Fraser, Terrence Dashon Howard, Chris ‘Ludacris’ Bridges

”Crash” er en film som utdyper om hva som skjer når en gruppe mennesker kolliderer med hverandre og vitsen med det er å vise at alle enkelthistoriene til menneskene gir et mangetydig inntrykk. Hver for seg er imidlertid historiene svært enkle og ikke så melodramatiske. I bunnen for dem alle er storbylivet et sted som er preget av sterkt stress, stor frykt, fordommer, rasehat og mistenksomhet.

Filmen åpner med en liten bilbulk på en innfartsvei som også er åsted for et drap. En av de bulkende er politimann Don Cheadle, som kommer med en replikk: ”Det er denne følelsen av berøring. I enhver ordentlig by går man, ikke sant? Du stryker borti noen, noen bumper inn i deg. I LA er det ingen som rører deg. Vi er alltid bak stål og glass. Jeg tror vi savner den berøringen så mye at vi kolliderer med hverandre med vilje, bare så vi kan føle noe.”

Det er mange gjenkjennelige skuespillere med i denne filmen og Matt Dillon var den flinkeste. I deler av filmen viste han seg som en rasistisk og hatefull politimann, men senere ser vi han som en omsorgsfull sønn som prøver å ta vare på faren sin. Han har vunnet Oscar for beste mannlige birolle som han fortjente. Paul Haggis som var regissøren gjorde en svært god jobb. Han skriver veldig direkte og lik hverdagslig språk som gjør at karakterene i filmen virker ekte og troverdige. Men den måten rasismen og fordommene er blitt beskrevet på i filmen er overdrevet og noen av hendelsene i filmen virket alt for usannsynlige.

Men alt i alt synes jeg filmen var både underholdende og engasjerende og den fortjener en 5’er.






torsdag 13. mars 2008

"Mannen som elsket Yngve"


- Sjanger: drama/komedie
- Regi: Stian Kristiansen
- Produksjonsår: 2008
- Med: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christian Ertvaag, Trine Wiggen, Jørgen Langhelle, Kristoffer Joner, Marko Kanic.

"Mannen som elsket Yngve" er en ungdomsfilm basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Historien finner sted i Stavanger i 1989 og handler om Jarle Klepp, en gutt på 17 år som får livet snudd på hodet når han blir forelsket i Yngve, den nye gutten på skolen. Etter hvert svikter han vennene sine og finner ut hva det vil si å stå helt alene.

”Mannen som elsket Yngve” er en kjempe bra film som beskriver ungdomstid, kjærlighet og vennskap på en morsom, men samtidig alvorlig måte. Selv om den skal være på 80-tallet er den fremdeles gjenkjennelig for ungdom i dag. En av tingene som gjorde filmen så bra og morsom er skuespillerne. Rolf Kristian Larsen (Jarle) har en utrolig måte å vise følelser han har inni seg uten å si noe som helst. Arthur Berning (Helge) gjør at vi ler en del underveis, mens Ole Christian Ertvaag (Yngve) er ganske flink til å vise en sårbar side ved seg selv. Tore Renberg har klart å gjøre slik at musikken og bildene i filmen fremhever hverandre på en veldig passende måte.

Filmen fortjener ikke terningkast seks fordi det faller sammen mot slutten. Man sitter igjen med en litt forvirrende følelse. Det er for usammenhengende og utydelig hva de vil ha frem i slutten.

Men alt i alt anbefaler jeg alle ungdommer og ikke minst foreldre til å se denne treffsikre filmen!

Noen bilder fra filmen: